Anoden inne i en litiumionbatteri gjør en ganske viktig rolle under oppladnings- og utladningsprosesser, og er hovedsakelig laget av materialer som grafitt eller silisium i dag. Grafitt er fremdeles det mest brukte materialet for anoder, fordi det fungerer godt elektrokjemisk og ikke koster for mye. Det som gjør grafitt spesielt, er dets lagdelte struktur som lar litiumioner bevege seg inn og ut uten stor vanskelighet, og holder batteriet i jevn drift. Silisium har et fantastisk potensial for å lagre mer energi sammenlignet med grafitt, men det er en hake. Når silisium går gjennom ladesykluser, har det en tendens til å ekspandere kraftig, og denne ekspansjonen kan forkorte batteriets levetid. Forskere har jobbet med dette problemet i flere år nå. Noe nyere forskning har vist at å legge på belegg av silisiumoksid på grafittanoder hjelper dem til å vare lenger mellom hvert lade, noe som betyr bedre ytelse over tid for hele batterisystemet.
Type katodemateriale som brukes, spiller en stor rolle for å bestemme hvor mye energi en litiumionbatteri kan lagre og hvor godt det håndterer varme. To vanlige alternativer på markedet i dag er litiumkoboltoksid (LCO) og litiumjernfosfat (LFP). Mens LCO gir batterier gode lagringsegenskaper for energi, har det en tendens til å bli problematisk når temperaturen stiger, noe som gjør det generelt mindre sikkert. På den andre siden er LFP-materialer mye sikrere og håndterer varme bedre, selv om de ikke leverer like høy energitetthet. Ser man på hva som skjer i batteribransjen for tiden, vender mange produsenter seg mot NMC-blendinger som kombinerer nikkel, mangan og kobolt. Disse materialene virker å finne en god midtvei mellom effektnivå og sikkerhetsegenskaper. Bransjedata antyder at cirka 30 % av alle batterier som produseres globalt i dag, inneholder en eller annen form for NMC-sammensetning, noe som viser at selskaper i økende grad setter pris på både ytelsesforbedringer og pålitelige termiske egenskaper.
Elektrolyttene inne i litiumionebatteriene virker i praksis som motorveien hvor ionene reiser frem og tilbake mellom anode- og katodematerialene, noe som er helt nødvendig for god batteriytelse. Gjennom de fleste av deres historie har disse batteriene vært avhengige av væskeelektrolytter fordi de leder ioner veldig godt. Men det har vært voksende bekymring når det gjelder sikkerhetssaker også, og for mange hendelser med lekkasje og til og med branner har presset forskere mot å utvikle faste alternativer. Faste elektrolytter tilbyr bedre sikkerhet siden de ikke lett tar fyr, noe som reduserer de farlige batteripakkeeksplosjonene vi av og til hører om. Nylig arbeid publisert i tidsskrifter som Electrochimica Acta viser at forskere gjør fremskritt mot å forbedre både hvor godt disse faste stoffene leder ioner og deres generelle stabilitet. Hvis dette lykkes, kan det bety sikrere batterier i alle slags enheter, fra smartphones til elektriske kjøretøy, i årene som kommer.
Separatorene inne i litiumionebatterier spiller en viktig rolle i å stoppe kortslutning ved å skape en barriere mellom anoden og katoden, samtidig som de lar ioner passere gjennom. I løpet av de siste årene har det vært mye innovasjon rettet mot å gjøre disse separatorene mer effektive og tryggere. Materialer som keramiskbehandlede alternativer tilbyr mye bedre varmebestandighet, noe som betyr at de ikke feiler så lett når temperaturene stiger. Ifølge funn publisert i Journal of Membrane Science reduserer disse avanserte separatorene faktisk den indre motstanden i battericellen. Dette fører ikke bare til tryggere drift, men gjør også hele batteriet mer effektivt. Mange studier understøtter dette, og viser hvor viktig god separator-design er for å få lengre levetid ut av våre enheter som drives av litiumioneteknologi.
Å forstå hvordan serie- og parallellkobling av celler fungerer, gjør all verdens forskjell når man prøver å få mest mulig ut av batteripakker. Når celler kobles i serie, kobles de en etter en, noe som øker spenningsutgangen uten å endre den totale kapasiteten. Denne oppstillingen fungerer godt der høyere spenning er nødvendig, tenk elektriske biler eller visse solcelleanlegg. På den andre siden beholder parallellkoblinger en spenningsnivå som er lik det en enkelt celle produserer, men øker den totale kapasiteten. Det gjør dem ideelle for ting som solenergilagringssystemer som trenger å fungere over lengre tid før de må lades på nytt. Valget avhenger virkelig av de spesifikke behovene til applikasjonen.
Tenk deg seriekonfigurasjoner som å legge til ekstra kjørefelt på en motorvei, slik at flere biler (eller spenning) kan bevege seg samtidig. Parallellkonfigurasjoner fungerer annerledes, de er mer som å brede en eksisterende vei for å håndtere større lastebiler (som representerer økt kapasitet). La oss ta biler som eksempel: De fleste produsenter av elbiler velger seriekobling fordi elmotorene trenger den ekstra spenningsøkningen for å få god fart på. Men når det gjelder lagring av solenergi, foretrekker selskaper som regel parallellkoblinger, siden slike oppsett gir dem mye større lagringskapasitet totalt sett. Det gir mening hvis vi ønsker at våre fornybare energisystemer faktisk skal kunne lagre nok strøm også på de skyggefulle dagene.
Å få temperaturen rett er veldig viktig for å sørge for at batteriene fungerer godt og er sikre. Når batterier går gjennom ladings- og utladnings-sykluser, blir de ofte varme innvendig. Hvis denne varmen ikke behandles, kan den virkelig påvirke batteriets ytelse over tid og til og med føre til farlige situasjoner. Derfor designer ingeniører spesielle systemer for å holde temperaturen nede inne i batteripakkene. Det finnes i hovedsak to tilnærminger til å kjøle dem ned. Passive løsninger baserer seg på gode ledende materialer eller bedre varmepath som er bygget inn i designet selv. Aktiv kjøling går et skritt videre ved å bruke faktiske komponenter som for eksempel små vifte som blåser luft over cellene, eller væskebaserte systemer som aktivt trekker varmen bort fra de følsomme områdene der den kunne føre til problemer.
Nye teknologiske forbedringer har gjort varmehåndteringsløsninger mye bedre til å gjøre det de skal, og vi kan se at dette fungerer godt i praksis. Ta for eksempel elektriske biler - mange har nå avanserte kjølesystemer integrert rett inn i batteripakkene sine. Disse systemene sørger for at alt fungerer jevnt selv når temperaturene svinger ganske mye, noe som bidrar til å forlenge batterienes levetid før de må byttes ut. De forhindrer også farlige situasjoner som kalles termisk gjennomløp. Ifølge ulike studier og felttester gir denne typen kjøleteknologi virkelig en betydelig forskjell for ytelsesbatterier. Batteripakkene blir beskyttet og fungerer som forventet gjennom hele levetiden uten plutselige feil eller kapasitetsfall.
Batteristyringssystemer, eller BMS, er virkelig viktige for å sørge for at batteripakker er trygge og fungerer godt, fordi de hele tiden overvåker ting som spenningsnivåer og hvor varme batteriene blir. Uten riktig overvåkning kan problemer som overoppheting eller uvanlige spenningspulser oppstå, noe som ingen ønsker seg når det gjelder batteripakker. De fleste BMS-oppløsninger har innebygde advarselsgrenser for temperatur- og spenningsmålinger. Når disse verdiene overskrider det som anses som normalt, setter systemet i gang sikkerhetstiltak for å forhindre potensielle feil eller farlige situasjoner. Ta litiumionbatterier som eksempel: mange produsenter setter opp at kjølingssystemene slår seg på når temperaturen når rundt 60 grader Celsius. En nylig studie fra University of California fant ut at god BMS-overvåkning faktisk forlenger batteriets levetid med cirka 30 % samtidig som de blir tryggere å bruke. Å kontrollere disse nøkkelparameterne betyr at solbatterier varer lenger og fungerer bedre over tid, noe som er veldig viktig for bruken av fornybar energi.
Batteristyringssystemer (BMS) spiller en nøkkelrolle i å sørge for at alle de små cellene i solbatteripakkene fungerer sammen ordentlig, hovedsakelig gjennom bedre kontroll over når de utlader og lader. Når energi distribueres jevnt gjennom hele pakken, gir disse systemene virkelig en betydelig forskjell i hvor mye solenergi som faktisk blir lagret. Noen studier viser at en god BMS-konfigurasjon faktisk kan øke lagringseffektiviteten med omtrent 15 prosent. Det dette betyr i praktisk bruk, er tvefoldig: bedre total ytelse fra systemet og også lengre levetid på batteriene. Om noen installerer solpaneler hjemme eller driver større installasjoner, betyr en solid BMS-installasjon all verdens forskjell. Uten den ender folk opp med å måtte erstatte batterier mye for ofte, istedenfor å nyte år med jevn ytelse fra deres solenergisystem.
Batterikjemi er svært viktig når det gjelder hvor godt de fungerer, spesielt i solenergisystemer. De fleste vanlige litiumion-batterier inneholder enten litiumkoboltoksid eller litiummanganoksid materialer i seg. Men batteripakker som er spesielt tilpasset solenergi bruker ofte noe som kalles litiumjernfosfat (LiFePO4) i stedet, fordi dette materialet gir bedre sikkerhetsegenskaper og varer mye lenger over tid. Forskjellen i kjemisk sammensetning betyr at disse solbatteriene kan takle mange flere lade- og utladningsykluser enn det man ser hos standard litiumion-versjoner. Studier viser at LiFePO4 faktisk gir forlenget syklusliv og bedre varmetålighet, noe som er svært viktig for solenergilagringssystemer siden de må kunne gjennomgå regelmessige sykluser i løpet av dagslysperioder. Alt i alt fører dette til bedre ytelse generelt samt en lengre levetid, så det er ikke rart at så mange boligeiere som vurderer solenergi løsninger velger LiFePO4-teknologi for sine boliginstallasjoner.
Når man setter sammen batteripakker for hjemmesolcellesystemer, er det en rekke faktorer som virkelig betyr noe hvis vi ønsker at de skal fungere godt over tid. De viktigste faktorene folk vurderer inkluderer hvor mange ganger batteriet kan lades og utlades før det slites ut, hvor raskt det lader opp, og hvilken type effekt det leverer under disse syklusene. Alle disse aspektene påvirker både hvor effektiv og holdbar solbatteriet vil være i praksis. Gode design må tilpasse seg svingende husholdningsenergibehov uten å miste sin effektivitetsfordel. Ta Tesla's Powerwall som eksempel; dette produktet har vunnet popularitet blant boligeiere som søker pålitelige energilagringsløsninger. Den lagrer ekstra sollys som genereres om dagen og slipper det ut til huset når som helst elektrisitetsprisene stiger eller tilgang til strømnettet er begrenset. Ved å se på praktiske anvendelser som denne, blir det tydelig hvorfor visse designvalg gjør en stor forskjell for å forlenge batteriets levetid og forbedre det totale systemets ytelse for private solcelleanlegg.
Batteriverdenen står ovenfor noen store forandringer takket være nye utviklinger innen silisiumanoder. Disse tilbyr langt bedre lagringskapasitet sammenlignet med de tradisjonelle grafittanodene. Silisium har potensial til å holde omtrent ti ganger mer av litioner enn grafitt, noe som betyr at batterier kan yte mye bedre generelt. Produsenter av konsumentelektronikk og elektrisk bilindustri har allerede tatt i bruk silisiumanodeteknologi, fordi produktene deres har lengre batteritid mellom oppladingene og også bedre ytelse. En studie publisert i Journal of Power Sources fant at disse forbedringene faktisk øker kapasiteten med cirka 40 prosent, noe som betyr at teknologien fungerer godt for enheter som krever mye strøm. Utenfor telefoner og biler bidrar også denne teknologien til å utvikle solbatterisystemer. Flere husholdninger begynner nå å ta i bruk disse lagringsløsningene for solenergi, ettersom de blir mer økonomisk overkommelige og muliggjør lagring av sollys fra dagtid til bruk om natten og på dårligværsdager.
Faste elektrolytter representerer en stor gjennombrudd sammenlignet med gamle væskebaserte løsninger, og bringer bedre sikkerhetsegenskaper og forbedret ytelse til dagens batterier. Hovedfordelen? Ingen lekkasje lenger! I tillegg lider de ikke av de farlige termiske løpene som mange nåværende batterikonstruksjoner sliter med. Denne endringen betyr at produsenter ikke lenger er så avhengige av brennbare væsker, noe som fører til mye mer stabile batteripakker. Forskning fra Journal of Materials Chemistry A viser at disse faste løsningene også varer lenger og håndterer varme bedre – noe som er svært viktig for mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og spesielt elektriske biler. Det som gjør dem enda mer unike, er deres evne til å tåle ekstreme forhold uten å brytes ned. Vi begynner nå å se dem i hjemmesolcellelagringssystemer også, der pålitelighet er avgjørende når man er avhengig av avansert litiumioneteknologi for daglig strømforsyning.